Politikk og makt - versjon 2

Sammendrag kapittel 30: Menneskerettighetenes drivkrefter

HVEM OG HVA KAN STYRKE INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER?

Hvem kan være med på å styrke respekten for menneskerettighetene i ulike deler av verden i vår tid? Hvilken rolle og betydning kan de ha for menneskerettighetsarbeidet?

Vi skiller mellom

  • ikke-statlige aktører, dvs. medier, næringsliv og NGO-er (ikke-statlige organisasjoner)
  • statlige aktører, dvs. statene, innenriks- og utenrikspolitikken deres, statlige organisasjoner og internasjonale institusjoner

ANSVAR OG TILTAK: IKKE-STATLIGE AKTØRER

Mediene i nøkkelrolle

I økende grad blir mediene en arena der det kan øves press mot brutale, autoritære myndigheter. I vår tid ønsker de fleste statene å unngå dårlig omdømme i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet. Landet kan miste turister, investeringer og andre økonomiske goder.

Mediene gir gjerne stor oppmerksomhet til saker som kan dokumenteres med bilder og filmer, f. eks. bilder som avdekket amerikanske soldaters menneskerettighetsbrudd i irakiske fengsler i 2004. Vi må imidlertid ikke glemme overgrepene, torturen og henrettelsene som aldri når fram til mediene, fordi de foregår i mørke fangehull, i autoritære, korrupte stater, der menneskeverdet knapt har betydning.

Nye sosiale medier, som blogger, Facebook og Twitter, kan bli viktige i det uformelle internasjonale menneskerettighetsarbeidet.

Internasjonale organisasjoner, Human Rights Watch og Amnesty International, har ofte understreket at de er helt avhengige av å samarbeide med journalister.

Bedriftenes ansvar

Det finnes klare internasjonale regler som også næringslivet må følge, men det er mange eksempler på umenneskelige arbeidsforhold ved ”sweat shops”, ikke minst de som produserer klær og forbruksvarer for vestlige selskaper. For mange bedrifter og statlige myndigheter er det nok fristende å sette arbeidsvilkårene til side dersom det kan bidra til økte inntekter på kort sikt.

FN-organisasjonen ILO har lenge arbeidet for at ansatte i bedrifter verden over skal ha verdige arbeidsforhold i tråd med menneskerettighetene. Internasjonal oppmerksomhet har allerede bidratt til å bedre situasjonen mange steder. Trolig har det de siste tiårene blitt mindre vanlig med barnearbeid i moderne industriproduksjon,

Mange mener at statlige myndigheter må stille større krav til at næringslivet, ikke minst de store transnasjonale selskapene som opererer globalt, skal ta menneskerettighetene på alvor. Det kreves allerede at produktene skal oppfylle krav knyttet til kvalitet og bruk av farlige stoffer. Da må myndighetene også kreve at produktene oppfyller krav til anstendige arbeidsforhold.

Et annet spørsmål er knyttet til om næringslivet har ansvar for hvilke stater de engasjerer seg i. I Norge har Statoils oppdrag og investeringer i ustabile og ikke-demokratiske stater vakt debatt, slik som i Aserbajdsjan, som mange ser på som et brutalt diktatur.

Menneskerettighetsaktivister, bloggere osv.

Nobels fredspris har flere ganger de siste tiårene gått til menneskerettighetsforkjempere verden over.

Sosiale medier har gjort det enklere for aktivister innenfor et land å samordne arbeidet for menneskerettighetene. Det er også langt lettere å ha kontakt med grupper utenfor landets grenser.

Ikke-statlige organisasjoner (NGO-er)

Amnesty International retter mye av oppmerksomheten sin mot menneskerettighetsforkjempere i autoritære stater. Amnesty og Human Rights Watch er blant de viktigste internasjonale ikke-statlige organisasjonene som arbeider for menneskerettighetene. De undersøker, gir ut rapporter, kritiserer og aksjonerer for å presse stater til å leve opp til de idealene og bestemmelsene de har forpliktet seg til.

Amnesty er en medlemsorganisasjon med til sammen over en million medlemmer. Human Rights Watch har rundt 150 advokater, journalister og andre høyt utdannede eksperter som arbeider på heltid med å avdekke brudd på menneskerettighetene.

ANSVAR OG TILTAK: STATLIGE MYNDIGHETER

Viktige forbilder: Statenes egen iverksetting

Norske myndigheter har godkjent internasjonale konvensjoner og latt menneskerettighetene få forrang gjennom menneskerettighetsloven (1999). De respekterer også avgjørelser i Menneskerettighetsdomstolen. Slik håndhever de menneskerettighetene i sin egen befolkning. Samtidig framstår de som et forbilde og en inspirerende modell for andre stater.

Utenrikspolitikk som drivkraft

De statlige myndighetene har ikke bare ansvar for å iverksette menneskerettighetene på eget territorium. De kan også la disse rettighetene være en rettesnor i utenrikspolitikken.

La oss ta utgangspunkt i norsk utenrikspolitikk, men også trekke inn alternative måter å bruke utenrikspolitikk på for å fremme menneskerettighetene.

Slutte seg til og følge opp internasjonale konvensjoner


Ha dialog om menneskerettighetene

Det norske utenriksdepartementet har siden 1990-årene hatt årlige samtaler med myndighetene i Kina, Vietnam og Indonesia om menneskerettigheter. (Etter at den opposisjonelle Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, har Kina boikottet dialogmøtene.)

Støtte aktivister

Statlige myndigheter kan støtte menneskerettighetsaktivister i andre stater ved å gi økonomisk støtte eller juridisk hjelp, eller rett og slett ved å bidra til å gjøre dem kjent.

På den andre siden kan utenlandsk støtte bli brukt mot aktivistene, som kan bli beskyldt for å være agenter for fremmede stater.

Være pådriver gjennom FN og andre organisasjoner

Mye av statenes menneskerettighetsarbeid skjer gjennom internasjonale statlige organisasjoner: FN, EU, Europarådet og andre regionale samarbeidsorganer.

I perioden 2009-2012 har Norge sittet i FNs menneskerettighetsråd. I denne perioden brukte vi muligheten til å stille kritiske spørsmål til kinesiske myndigheter. I tillegg til å være en økonomisk bidragsyter til FN-organer som arbeider for menneskerettighetene, stiller Norge med kompetanse og personell i mange sammenhenger. Vi blir sett på som en viktig pådriver i internasjonale menneskerettighetsspørsmål. Norge er en viktig støttespiller bl. a. i kampen mot dødsstraff.

EU setter klare krav til at nye medlemsland må sette menneskerettighetene høyt på dagsordenen.

Støtte NGO-er, humanitære organisasjoner

Disse organisasjonene gjør et viktig arbeid mot sykdom, fattigdom og analfabetisme.

Knytte bistand, avtaler og lån til menneskerettighetene

Vestlige stater har lenge knyttet sine lån og bistand til krav om at mottakerlandet oppfyller visse krav til demokrati og menneskerettigheter, slik også Norge har gjort.

Stabilisere og drive freds- og nasjonsbygging

Den delen av norsk utenrikspolitikk som skal bidra til fred og stabilisering i herjede, splittede stater, har også som mål å styrke grunnlaget for menneskerettighetene. Det ser vi tydelig i begrunnelsene for Norges engasjement i Afghanistan som en del av den FN-godkjente ISAF-styrken.

Holde menneskerettigheter på dagsordenen og protestere ved grove brudd

Stater som fremmer menneskerettighetene, har menneskeverd på dagsordenen uansett når og hvor politiske ledere for ulike stater møtes.

NORGE OG SIERRA LEONE - FRAMSKRITT OG UTFORDRINGER

Læreboka begynte med å sammenlikne Norge og Sierra Leone. I dette kapitlet setter vi igjen de to statene opp mot hverandre og spør: Hva er status for menneskerettighetene i disse to svært forskjellige samfunnene? Går det an å peke på noen fellestrekk som skaper framskritt for menneskerettighetene i så ulike stater?

Sierra Leone - grunnlag for optimisme?

Sierra Leone har vært preget av borgerkrig, utenlandsk intervensjon, fattigdom og diktatur fram til begynnelsen av 2000-tallet. Slik har landet delt skjebne med mange titalls utviklingsland.

De siste årene har landet gjort viktige framskritt, også i virkeliggjøringen av viktige menneskerettigheter:

  • Korrupsjon har lenge undergravd Sierra Leones politiske og juridiske institusjoner. Men nå har landet startet en kamp mot korrupsjonen, og mange ledende personer og politikere er dømt
  • Rettssystemet i landet fungerer fortsatt dårlig, med fengsler som er overfylte, med mangel på mat, helsetilbud og akseptable sanitære forhold. Men FN, Storbritannia og hjelpeorganisasjoner har i samarbeid med myndighetene bidratt til å styrke rettsvernet til tiltalte og innsatte
  • Politiet er fortsatt beryktet for sin brutalitet og korrupsjonskultur. Men en militær domstol har vist handlekraft ved å slå hardt ned på overtramp og unødig voldsbruk
  • Når det gjelder sosiale og økonomiske menneskerettigheter, skjer det framskritt i form av gratis helsetilbud for gravide og ammende og barn under fem år
  • Sierra Leone har gjennomgått en gradvis overgang til demokratiske politiske institusjoner. Landet gjennomførte i 2007 et valg som oppfylte internasjonale krav.

Viktige drivkrefter i Sierra Leone

  • Etter at den elleve år lange borgerkrigen var slutt i 2001, ble åtte menn fra tre rivaliserende grupper dømt av en uavhengig spesialdomstol for Sierra Leone. De domfelte soner nå dommer for voldtekt, mord, mishandling, slaveri, rekruttering av barnesoldater og angrep på FN-styrker.  Mange mener domstolen har vært et svært viktig bidrag til forsoning og gjort det lettere å legge konfliktene bak seg
  • Borgerkrigen ble forverret og forlenget av at den beryktede presidenten i nabolandet Liberia, Charles Taylor, støttet opprørsgrupper i Sierra Leone. Ulovlig diamanthandel over grensene ble brukt til å finansiere opprørsgruppene. Taylor er nå dømt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag
  • Økonomien er snudd fra tilbakegang til en årlig vekst i BNP på 5-7 prosent i perioden 2002-2010
  • FN, Storbritannia og Verdensbanken er viktige deler av det internasjonale bidraget

Norge og menneskerettighetene - er vi i mål?

Norge stilte seg tidlig i spissen for FNs arbeid for internasjonale menneskerettigheter etter annen verdenskrig. I 1999 ble fire internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter gjeldende norsk lov. Det betyr at de er fullt juridisk bindende for norske myndigheter og for alle norske borgere. Norge legger også stor vekt på arbeidet for menneskerettigheter gjennom arbeidet i FN og vår bistand til fattige stater.

Men lykkes vi i å oppfylle sentrale rettigheter og behandle alle som likeverdige? Kan vi være et forbilde for stater som Sierra Leone?

Utsatte grupper

  • I Norge har alle rett til utdanning tilpasset deres evner og nivå. Men mange spør seg om f.eks. funksjonshemmede og fremmedspråklige barn får den tilrettelagte undervisningen de trenger. Enkelte havner på siden av det sosiale fellesskapet i skolen
  • Rasisme og mobbing er fortsatt en del av norsk skolehverdag
  • Den norske skole reproduserer i stor grad sosiale forskjeller, selv om hensikten er å utjevne dem og gi alle like muligheter
  • Diskriminering pga. kjønn, hudfarge og etnisk tilhørighet finner sted i forbindelse med ansettelser, forfremmelser og oppsigelser i arbeidslivet
  • I dagliglivet møter mange innvandrere og etterkommerne deres rasisme og fordommer på gata, på skolen, i jobben og på boligmarkedet
  • Det er godt dokumentert at kvinner, barn og eldre blir utsatt for vold i familien, selv om slike saker sjelden blir anmeldt
  • De siste årene er tvangsekteskap satt på dagsorden

Politi og rettsvesen

Norsk politi har blitt kritisert av Europarådets torturkomite for at folk blir sittende i varetekt lenger enn loven og menneskerettighetene tillater.

Det norske rettsvesen har dessuten kommet i fokus etter flere avsløringer av justismord. Enkelte har blitt frikjent for drap etter å ha sonet mange år i fengsel.

Siden striden om Muhammed-tegningene i 2006 har det vært debattert hvor grensene går mellom ytringsfrihet på den ene siden og religionsfrihet og frihet fra diskriminering på den andre.

Da Norge ble dømt: Historien om KRL-faget

Les s. 439.

Debatten om religiøse hodeplagg

Fra og med skolestart i 2006 kunne alle kommuner i Norge nekte elever å bruke nikab eller andre heldekkende hodeplagg i undervisningen. Norge er det tredje europeiske landet, etter Sverige og Frankrike. Mange har protestert mot nikabforbud. For mange er dette plagget et viktig religiøst symbol og betyr tap av religionsfrihet og ytringsfrihet.

Utenfor skolen, i arbeidslivet, har debatten stort sett dreid seg om ansatte kvinner skulle få bære hijab. I 2010 gikk justisministeren imot bruk av hijab i politiet. Møbelkjeden Ikea har gått en annen vei.

Positive trekk

  • Samene har, i tillegg til de vanlige menneskerettighetene, rettigheter som urfolk.
  • Statlige overgrep mot tatere og romfolk (sigøynere) er for lengst avviklet.
  • Homofile har vært en gruppe som har vært utsatt for krenkelser og systematisk diskriminering, men som nå har fått rettslig vern og muligheter på linje med heterofile.
  • Også kvinners rettslige stilling i samfunnet er kraftig styrket siden 1970-årene.

De siste tiårene har norske myndigheter fått en ny utfordring. I hvilken grad skal menneskerettighetene trekkes inn når Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og halvstatlige selskaper som Statoil og Telenor gjør sine investeringer?

Drivkrefter i Sierra Leone og Norge

Sierra Leone står som en av verdens fattigste stater uten tvil overfor utfordringer som kan virke overveldende, men også Norge har samfunnsområder der situasjonen for menneskerettighetene kan forbedres. Idealene og de internasjonale forpliktelsene er langt på vei de samme, men det historiske utgangspunktet er vidt forskjellig.

I begge statene skjer forbedringene gjennom et samspill mellom regjeringen, som viser vilje og evne til å forplikte seg overfor menneskerettighetene, og internasjonale aktører og avtaler. I Norge er det i første rekke Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og domstolen i Strasbourg, i tillegg til resten av menneskerettighetssystemet med utspring i FN.

For Sierra Leone spiller FN-organer og de internasjonale konvensjonene en viktig rolle, men her har også hjelpeorganisasjoner og enkeltstater som Storbritannia, hatt stor betydning for framskrittene.

Tiltak for menneskerettighetene

Noen forslag som er blitt lansert av menneskerettighetsgrupper og aktivister de siste årene.

Se punkter s. 442. 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider