Politikk og makt - versjon 2

Sammendrag kapittel 29: Brudd på menneskerettighetene

POSITIVE TREKK

Omveltningene som begynte i 2011 i Tunisia, Egypt og andre arabiske stater, viste at vanlige mennesker er bevisst menneskerettighetene sine, selv i samfunn preget av ensretting og årelang undertrykking.

Omtrent halvparten av verdens befolkning bor i dag i stater med en eller annen form for politisk medbestemmelse, selv om de ikke har fullt demokrati. Kvinner har bedre tilgang til utdanning enn før. Tilgangen til fri og kritisk informasjon og mulighetene for debatt og organisert opposisjon har blitt bedre i mange deler av verden. Bruk av dødsstraff går tilbake.

Betydningen av kunnskap

Tidligere fantes det lite kunnskap om overgrep begått i andre stater og verdensdeler. I dag sørger medier og internasjonale organisasjoner for at menneskerettighetsbrudd blir av dekket og får oppmerksomhet mens de pågår.

ALVORLIGE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE

Selv om det er lyspunkter, er det fortsatt mange grove brudd på menneskerettighetene verden over.

Utnytting av arbeidskraft

Den raske industriveksten i Asia har hatt en pris: Millioner av mennesker rives opp fra landsbygda og havner i en industriell produksjon på harde vilkår, ikke minst i fabrikker som produserer klær på oppdrag for vestlige selskaper, med 12-13 timers arbeidsdag, mishandling av arbeidere og forbud mot fagforeninger.

De ansatte står uten rettigheter ved sykdom, graviditet og skader.

Det er også mange eksempler på grov utnytting av billig arbeidskraft i gruveindustrien og bygg og anlegg, med mangelfulle sikringstiltak.

Barnearbeid er en spesiell utfordring for menneskerettighetene. Fattige familier på landsbygda har gjerne vært avhengige av at barna bidrar til familieinntekten. Mange barn arbeider under skadelige eller farlige forhold. Men det verste er kanskje likevel at barna mister muligheten til å ta utdanning, som kunne vært starten på et verdigere liv.

Men for fattige familier er det ikke mulig å prioritere utdanning for barna. Menneskerettsaktivister har understreket at barnearbeid da kan være bedre enn om alternativet er f. eks. prostitusjon og annen seksuell utnytting.

Menneskehandel, "trafficking"”og sexindustri

I dag lever mange av å utnytte fattige mennesker som drømmer om et liv i frihet og materiell velfred i rike land. Menneskehandlerne tar seg godt betalt for å frakte folk i trange trailere, skrøpelige skip og små trebåter. Mange omkommer underveis. De som kommer fram, må gå i dekning om de ikke blir oppdaget av grensekontroll og politi. De må leve i skjul mens de arbeider for å betale gjelden sin til menneskesmuglerne.

En viktig del av den økende menneskehandelen omtales ofte som ”trafficking”: Unge jenter fra Øst-Europa, Asia og Afrika lokkes til storbyer i Europa, USA og rike land i Midtøsten. De blir lovet en skikkelig jobb, kanskje utdanning og bolig. Ofte må de sette seg i gjeld for å få reise. Det blir senere brukt for å utnytte dem. Når de kommer fram, blir passet inndratt, og de blir tvunget inn i prostitusjon, arbeid som husslaver, narkotikatrafikk osv.

Vår tids slaver

FN-beregninger viser at rundt 200 millioner mennesker arbeider under slaveliknende forhold, hvorav en stor andel er barn. ILOs menneskerettighetskonvensjoner om tvangsarbeid, foreningsfrihet, likelønn og barnearbeid griper rett inn i det som kalles globaliseringens vrangside. Forgreiningene av vår tids slaveri strekker seg også inn i Norge.

Flere forhold gjør det vanskelig for enkeltstater å gripe inn mot vår tids slaveri. Det foregår i stor grad på tvers av grenser, og de utnyttede arbeider på isolerte steder på landsbygda eller i storbyer der det er lett å holde seg skjult. Dessuten er slaveriet en del av globale nettverk.

Straff og fangebehandling

Menneskerettighetene setter strenge krav til hvordan stater behandler dem som er mintenkt, tiltalt og domfelt i forbindelse med lovbrudd.

Nedenfor skal vi legge vekt på bruken av dødsstraff og tortur i verden i dag.

Dødsstraff

Mange mener forbudet mot dødsstraff er en uatskillelig del av det internasjonale menneskerettighetssystemet, selv om ikke alle stater har skrevet under på tilleggskonvensjonen om dødsstraff. Men alle stater har skrevet under på Verdenserklæringen, der retten til liv er et kjernepunkt.

Blant de 62 statene som ifølge Amnesty International fortsatt praktiserer henrettelser, er det en rekke småstater i Afrika og Asia, men også større stater som Kina, India, Pakistan, Nigeria og Iran.

USA er det eneste vestlige demokrati som praktiserer dødsstraff. Her er 34 prosent av de som ble henrettet de siste tretti årene, av afroamerikansk opprinnelse, mens denne gruppen bare utgjør 12 av befolkningen. Amnesty trekker fram et urettferdig rettsvesen: En svart som dreper en hvit, har 11 ganger større risiko for å bli dømt til døden enn en hvit som dreper en svart.

Tortur

Ulike grader av tortur praktiseres i svært mange stater. Tortur er gjerne ikke en del av den offisielle politikken, men et resultat av at politi og andre tar seg til rette – kanskje med myndighetenes stilltiende godkjenning.

USA har innrømmet tortur av fanger på Guantanamobasen. Når amerikanerne i tillegg bruker dødsstraff, kan dette være alvorlig for det internasjonale menneskerettighetssystemet. På den ene siden mister USA muligheten til å framstå som anfører for menneskeverd og like rettigheter. På den andre siden gir USA indirekte aksept for at også andre stormakter kan bruke dødsstraff og krenkende press mot innsatte.

"Umenneskelig straff"

Enkelte stater bruker fortsatt straffeformer som pisking, steining og avhogging av lemmer. Slike alvorlige menneskerettighetsbrudd finner sted flere steder i Midtøsten og Afrika. I enkelte stater er disse straffeformene godkjent av myndighetene, i andre stater, som Nigeria, praktiseres de bare av lokale domstoler.

I USA ble "The Patriot Act" vedtatt rett etter terrorangrepet i 2001. Den inneholder en rekke bestemmelser som skal gjøre det lettere å hindre planlegging og gjennomføring av terror på amerikansk jord. De nye bestemmelsene gir politiet omfattende fullmakter og nye etterforskningsmetoder.

Det mest kontroversielle punktet i "The Patriot Act" har likevel vært lovendringen som gjør det mulig å anholde og forvare mistenkte uten siktelse eller rettergang. Hadde de hatt status som tiltalte, ville lovverket gitt dem rett til forsvarer, tiltale og åpen rettssak. Hadde de fått status som krigsfanger, måtte USA ha behandlet dem i tråd med Genevekonvensjonen.

Ifølge Institute of International Security Studies har krigen mot terror styrket rekrutteringen til terrorgrupper og gitt dem en sterkere stilling der de tidligere hadde liten innflytelse.

Utsatte kvinner - vanskjøtsel, lemlestelse og voldtekt

De fleste av verdens kvinner lever i mannsdominerte samfunn, Mange lider under undertrykking og systematisk forskjellsbehandling. India er et av de landene der jentebarn blir regnet som mindreverdige. I deler av landet presses kvinner til å abortere jentefostre.

I mange deler av verden er tvangsgifte av mindreårige jenter et utbredt fenomen.

Ny kunnskap om kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) har rystet mange. Mange menneskerettighetsaktivister sidestiller kjønnslemlestelse med tortur.

Flere nasjonale konflikter fra 1990-årene og fram til i dag har avdekket at voldtekt brukes som våpen.

Barnesoldater

Ifølge UNICEF er det rundt 250 000 barnesoldater i verden. Mange blir kidnappet, andre tvinges med i krigen på grunn av fattigdom og mangel på omsorgspersoner. En del av dem lærer å drepe, andre får oppgaver som kokker, spioner og budbringere. Seksuelle overgrep mot disse barna er vanlig.

Barnesoldater mister muligheten til skolegang og legehjelp.

Liv i håpløshet og fattigdom

Beregninger fra FN tyder på at omtrent en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom. Tall fra UNESCO (2012) viser at nesten like mange mangler grunnleggende utdanning og ikke er i stand til å lese og skrive.

Fattigdom og manglende utdanning gjør det vanskelig å realisere sivile og politiske rettigheter. Det er ikke lett å utvikle politisk innsikt og interesse når en ikke kan lese og mangler mat til familien.

Utsatte minoriteter - forfølgelse og rasisme

Diskriminering og rasisme finnes også i mange former. I vestlige stater opplever mange innvandrere og flyktninger å bli isolert og avvist i det nye hjemlandet. Mange strever med å få leie bolig, få arbeid og bli inkludert i nærmiljøet.

I India lever kastesystemet videre, selv om den nasjonale lovgivningen har gjort det ulovlig å diskriminere på grunnlag av kaste.

I de fleste statene i verden er homofili strengt forbudt, og homofile må ofte leve i frykt for diskriminering, mishandling og i verste fall henrettelse.

Mange minoriteter er i større eller mindre grad diskriminert og fratatt fulle rettigheter av majoritetsbefolkningen.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt forfølgelse og diskriminering av religiøse minoriteter, enten de er kristne i Egypt eller Pakistan eller muslimer i Europa. I mange muslimske stater blir grupper som tolker islam på en annen måte enn majoriteten, ofte utsatt for vold og diskriminering. Det er økende spenninger mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer.

Både i rike og fattige stater er flyktninger og asylsøkere er en utfordring for menneskerettighetene. Så lenge de er på en stats territorium, er de omfattet av samme menneskerettigheter som resten av befolkningen. De fleste flyktninger befinner seg i fattige stater som ikke er i stand til å oppfylle denne gruppens rettigheter.

I mange samfunn skjer det fortsatt omfattende diskriminering av funksjonshemmede.              

Mangel på personlig frihet og medbestemmelse

Da opprøret mot myndighetene spredte seg i en rekke autoritære arabiske stater våren 2011, svarte myndighetene med sensur, fengsling og vold.

Forfølgelse av politisk opposisjonelle og innskrenkninger i ytringsfriheten og retten til å organisere seg forekommer trolig i langt over halvparten av verdens stater.

I mange land, som i Russland, Kongo, Eritrea og Iran, er journalist en av de farligste jobbene en kan ha.

Sensur av mediene er utbredt i store deler av verden.

I en del stater,, bl. a. i Mellom-Amerika, Asia og det sentrale Afrika, er paramilitære grupper og "sikkerhetsstyrker" ansvarlige for drap og bortføringer. 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider