Sammendrag kapittel 15: Aksjonsmakt

KAMPANJEMAKT

Kampanjemakt kan vi bruke om evnen til å få sin vilje igjennom ved en kortvarig, målrettet påvirkningsaksjon utenfor den daglige politikken rutiner.

Ofte er det grupper som engasjerer seg i en spesiell sak i et begrenset tidsrom.

Kampanjer er dessuten ofte tverrpolitiske (går på tvers av tradisjonelle partiskiller).

TVERRPOLITISKE OG KORTVARIGE AKSJONER

Aksjoner kan være alt fra demonstrasjoner og boikott- og underskriftsaksjoner til ulovlige handlinger som å lenke seg fast til gravmaskiner, men drivkraften er den samme: å bli sett og hørt!  Stikkord: Medieoppmerksomhet.

Aksjonister er ikke bundet av partiprogrammer og krav om ansvarlighet. De er ofte tverrpolitiske, dvs at de ikke kan knyttes til et enkelt parti. Dette gir handlefrihet og muligheten til å ta i bruk virkemidler som i rutinepolitikken ikke ville blitt akseptert.

Ulovlige aksjoner omtales som sivil ulydighet.

Aksjoner er dessuten stort sett kortvarige og knyttet til enkeltsaker, ofte i lokalmiljøet. Organiseringen av aksjoner er ofte ad hoc, dvs. det ikke er en varig organisasjon, men en aksjonsgruppe som bare skal vare så lenge det politiske påvirkningsarbeidet pågår.

Aksjoner og mediene

Alle politiske aksjoner har ett felles mål: å bli sett og hørt! Denne påvirkningsformen er med andre ord svært avhengig av omtale i mediene. Publisiteten kan skape sympati i befolkningen og få politikerne til å fatte beslutninger i tråd med kravene som blir stilt.

Aksjonistene vet at mediene ofte betrakter aksjoner som godt stoff.

Virker aksjonene?

Mye kan tyde på at aksjoner har begrenset effekt. Det tar tid å iverksette større aksjoner, og ofte kommer aksjonistene for sent inn i den politiske beslutningsprosessen. Aksjoner får full oppmerksomhet først når politikerne allerede har tatt et standpunkt og ikke kan snu uten å tape anseelse.

Likevel kan man nok si at når det f. eks. gjelder miljøspørsmål, kan det være grunn til å tro at aksjoner som miljøbevegelsen har stått bak, på lang sikt har gjort viktige miljøproblemer kjent for allmennheten og fått dem opp på den politiske dagsorden.

AKSJONER OG DEMOKRATIET

Som vi har sett, kan aksjoner virke som en alternativ kanal for politisk påvirkning, også for dem som ikke har ressurser til å bruke dyre PR-byråer. Selv om skasjonene ikke alltid lykkes i første runde, kan de bidra til at viktige problemer og synspunkter får oppmerksomhet.

Samtidig kan aksjoner være viktige arenaer for politisk engasjement og bidra til politisk skolering.

Enkelte hevder at den politiske beslutningsprosessen vil gå i stå dersom pågående aksjonister blander seg inn alle store og små politiske spørsmål. På den andre siden kan aksjoner fungere som en viktig sikkerhetsventil.

Grasrothypotesen

Forskerne har funnet liten støtte for den såkalte grasrothypotesen, nemlig at aksjoner fungerer som en kanal for svake grupper som ikke når frem gjennom de andre kanalene i systemet (valg, organisasjoner og medier).

SIVIL ULYDIGHET

Ikke alle aksjoner gjennomføres i tråd med lover og regler. Ulovlige aksjoner blir ofte kalt sivil ulydighet.

De som bruker sivil ulydighet, hevder at noen politiske mål er så viktige at det er moralsk riktig å bruke lovbrudd som virkemiddel. Andre nekter å betrakte ulovlige aksjoner som noe annet enn ordinære lovbrudd, og mener samfunnet må svare med straff.

På Forum-siden (s. 212) finnes forslag til kriterier for at noen ulovlige aksjoner må kunne aksepteres av samfunnet:

• Aksjonen må være ikke-voldelig.
• Ulovlighetene må skje åpenlyst.
• Saken må ikke dreie seg om private interesser, men prinsipielle spørsmål.
• Lovlige, demokratiske virkemidler må være forsøkt først.
• Aksjonen må være knyttet til én sak og ikke være rettet mot demokratiet som styringsform.