Politikk og makt - versjon 2

Sammendrag kapittel 14: Mediemakt

MEDIENES FUNKSJONER:

  1. Mediene formidler informasjon og meninger
    Velgerne skriver leserinnlegg, blir intervjuet osv, mens politikerne slipper til med utspill. Vi ser at mediene ikke bare formidler, men også er en viktig arena for meningsutveksling. Fremmer også egne synspunkter gjennom lederspalter med mer. Mediene fungerer dessuten som bindeledd mellom ulike grupper, f. eks. velgere og politikere.
  2. Mediene redigerer
    Mediene gjengir ikke et ”nøytralt” eller ”objektivt” bilde av virkeligheten. De siler og redigerer, blant annet for å gjøre informasjonsmengden håndterlig for mottakerne.  Dessuten velger mediene en vinkling, dvs. de avgjør hvilke meninger, personer, overskrifter og bilder som skal brukes for å presentere saken.
  3. Mediene kontrollerer
    Mange forventer at mediene fremstår som folkets vakthunder: De skal kontrollere institusjoner og maktmennesker på borgernes vegne.
  4. Mediene påvirker dagsordenen
    De sakene som blir sterkest vektlagt av mediene, bestemmer ofte samfunnets dagsorden. Det betyr at politikerne og andre i ledende stillinger kan bli presset til å prioritere og ta stilling til de sakene som mediene velger ut. Mediene kalles da også den fjerde statsmakt, i tillegg til Stortinget, regjeringen og domstolene.

UTFORMER MEDIENE SPILLEREGLENE I POLITIKKEN?

Det er en tendens til medialisering av politikken, dvs. at de politiske aktørene, politikere, ledere i organisasjoner og næringsliv, tilpasser seg mediene og deres måte å tenke på for å få oppmerksomhet. Mediene legger premissene, spillereglene om man vil, for viktige sider ved politikk og ledelse, blir det hevdet.  Medienes ”tenkemåte” blir avgjørende. 

 Kjennetegn ved medienes tenkemåte

  • Prioriterer det spesielle, unormale, krisepregede og sensasjonelle.
  • Trekker frem personer fremfor saker.
  • De forenkler.
  • De dramatiserer og forsterker: Uenighet blir til raseri osv. Uenighet og konfrontasjoner skaper mer oppmerksomhet enn enighet og harmoni.
  • Fokuserer på kjendiser og eliter, dvs. personer i viktige stillinger.
  • Utvisker grensen mellom underholdning og nyhetspresentasjon.
  • Legger stadig mer vekt på det intime, personlige, private.
  • De prioriterer saker med slående, oppsiktsvekkende bilder, videoklipp o. l.

Mediene regisserer politikken

Triangelhypotesen: Mediene har en tendens til å gjøre grupper og personer til parter i en konflikt, mens de selv, som tredje part, nøyer seg med å arrangere duellene. En åpen krangel mellom mennesker i høye posisjoner vekker interesse og skaffer gjerne høye leser- og seertall.

Informasjonssjefer, mediestrategier og "spin"”

Politikere, byråkrater, bedrifter og organisasjoner har for lengst inseet hvor viktige mediene er for resultatet av kampen om goder og verdier. Det nye er at disse politiske aktørene engasjerer PR-byråer, eksperter på mediekommunikasjon, tørrtrener i tv-studioer og betaler for velskrevne artikler som sendes gratis til mediene.

Velregisserte mediekampanjer som tar sikte på å manipulere mottakerne til et bestemt synspunkt, omtales ofte som "spin". Ofte forsøker initiativtakerne å holde seg anonyme og skjult, og la lettpåvirkelige medier gjøre jobben for dem.

Politikk og underholdning

En rekke toppolitikere har deltatt i rene underholdningsprogrammer i fjernsynet.

Intimitet og privatliv

I vår tid er det ikke uvanlig at rikspolitikere lar seg intervjue om barndommen sin, personlige dilemmaer knyttet til jobb og familie osv.

Mediene velger stadig oftere å fokusere på politikerne som kjendiser og privatpersoner. De konkurrerer om å gå bak fasaden på enkelte politikere til å "snakke ut". En del politikere ser utvilsomt ut til å søke denne typen oppmerksomhet. Seksuell legning, kjærlighetsforhold, depresjoner og økonomiske problemer hos kjendiser og politikere får stor plass i enkelte medier.

Hvorfor deltar politikerne på medienes premisser?

Mediene opptar mye av innbyggernes tid og bestemmer dermed i økende grad hva som er "viktig" og "virkelig". Politikerne søker til mediene for at akkurat deres virkelighetsoppfatning skal vinne frem.  Dessuten:  De siste tiårenes økende personfokusering har ført med seg at politikerne bruker mediene til å markedsføre seg som individer med handlekraft og troverdighet.  Mediene gir dessuten politikerne en mulighet til å nå ut til mange mulige velgere på samme tid.

FRA PARTIJOURNALISTIKK TIL KOMMERSIELLE EIER

Fra 1800-tallet fram til 1970-tallet var det vanlig at pressen var eiet og styrt av partipolitiske interesser.  De siste tiårene har mediene gått i retning av å bli rene kommersielle bedrifter med et sett kommersielle virkemidler for å øke salgbarhet og inntjening. 

Få eiere kontrollerer mange medier.  Når det gjelder det norske avismarkedet, er eierkonsentrasjonen karakterisert som oppsiktsiktsvekkende høy i forhold til andre land.

Fristillingen og kommersialiseringen har ført til en økt konkurranse mellom mediene:  For de kommersielle mediene er det store penger å tjene på å vinne lesere, lyttere og seere, ikke minst fordi man tiltrekker seg pengesterke annonsører. 

Mediepopulismens vinner 

En av bidragsyterne til Makt- og demokratiutredningen hevder at moderne medier, ved sine forenklinger og politikerskepsis, bidrar til å styrke populistiske partier som Fremskrittspartiet. 

Uviss framtid for NRK

Mange mener at det bare er et tidsspørsmål før denne mektige medieinstitusjonen helt eller delvis blir omgjort til et reklamefinansiert aksjeselskap.

PR-BYRÅENE

I vår tid er både organisasjoner, bedrifter, offentlige organer opptatt av hvordan de blir framstilt i mediene, og hvordan de kan bruke mediene til sin fordel. Derfor bruker de ofte PR-byråer, også kalt informasjons- eller kommunikasjonsbyråer.

PR dreier seg om kommunikasjon med sikte på å påvirke holdninger og atferd. PR-byråer likner reklamebyråer, men tar ikke først og fremst sikte på å øke salget av visse varer. I stedet ønsker de å skape oppmerksomhet om holdninger, f. eks. hos politikerne. Av og til tar de oppdrag som betalte lobbyister. Viktigere er det trolig at de skolerer ledere og ansatte i organisasjoner og næringsliv, slik at de velger hensiktsmessige strategier for p fremme sakene sine.

PR-byråeer har ulike strategier for å hjelpe kundene sine:

  • Skape oppmerksomhet om visse saker, personer, bedrifter osv. Vi lever i et samfunn der en lett drukner i informasjon og medieformidlede budskap. PR-byråene vet hvordan kundene deres kan skille seg ut og få oppmerksomhet.
  • Kontrollere informasjon. Å skaffe, skjule og tilpasse informasjon har blitt en viktig strategi for å styrke sin posisjon i samfunnet, og dermed kanskje også vinne politisk innflytelse.
  • Skape positive mediebilder. PR-byråer vet hvordan bedrifter og organisasjoner skal møte utfordringer og framstå med troverdighet og handlekraft.

Partier og offentlige organer står på kundelista til PR-byråene. De er kanskje mest opptatt av å få hjelp til å framstå bedre i media.

Mange av de ansatte i PR-byråer er tidligere journalister og reklamefolk. I dag er det heller ikke uvanlig at framtredende ekspolitikere begynner som PR-konsulenter. Dagens folkevalgte kan nå risikere å møte tidligere kolleger på oppdrag for et skipsverft eller NHO.

SOSIALE MEDIER

Blogger og sosiale medier, som Facebook og Twitter, er en stadig større del av hverdagen til velgerne. Kjente politikere har allerede blogger og Twitter-kontoer – og stadig flere følger dem. Disse politikerne vet at de på den måten når rett ut til viktige velgergrupper uten å være avhengige av de tradisjonelle medienes regi.

Både politikere og andre benytter ofte en mer uformell, direkte form på sosiale medier enn de ville ha gjort om de ble intervjuet av en avis eller tv-stasjon.

Disse mediene har hittil vært bare et supplement for velgerne, men det vil trolig endre seg i kommende valg.

Etter terroren 22. juli 2011 pekte mange på at de sosiale mediene var i ferd med å bli arenaer for ekstremister og folk som kommer med hatefulle ytringer mot andre borgere. Slik kan enkeltmennesker med aggressive holdninger få inspirasjon og bli oppfordret til å begå alvorlige handlinger.

Noen problemstillinger som drøftes på Forum-sidene (s. 203-204)

Læreboken behandler spørsmålet om moderne medier rett og slett kan true demokratiet.  Diskusjonen er sentrert rundt noen underspørsmål:

  • Ødelegger mediene grunnlaget for saklig debatt i offentligheten?
  • Til tross for mangfoldet av medier: Er de for like? Blir meningsmangfoldet (pluralismen) svekket?
  • Bidrar mediene til politikerforakt og politikkens oppløsning?
  • Forsterker mediene tendenser til informasjonskløft og elitestyre? 
Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider