Sammendrag kapittel 12: Makt og styring i demokratiske stater
HVORFOR ER DET FORSKJELLER?
Historiske nasjonale konfliktlinjer er viktige for å forstå utviklingen av det politiske styringssystemet i ulike demokratiske stater.
VIKTIGE SKILLER MELLOM DEMOKRATISKE STATER
Det er en rekke ulike måter å organisere et demokratisk styringssystem på.
Noen alternativer:
- Er staten en republikk eller et monarki?
- Er statslederen aktiv eller passiv?
- Er det maktfordeling, parlamentarisme eller en kombinasjon?
Vi skiller mellom tre hovedtyper av demokratisk organisering:
- Stater som praktiserer maktfordeling, som USA.
- Stater som praktiserer parlamentarisme, som Norge og Storbritannia.
- Stater som har en kombinasjon av maktfordeling og parlamentarisme, som i Finland og Frankrike.
- Har de utøvende myndighetene oppløsningsrett?
- Har landet toparti- eller flerpartisystem?Forholdstallsvalg eller flertallsvalg?
- Er statsformen enhetsstat eller føderasjon?
MERK: Ofte er det valgordningen som avgjør partisystem, det vil si om det er to eller flere partier som har muligheter til innflytelse i en stat: Flertallsvalg i enmannskretser gir grunnlag for et topartisystem, og forholdstallsvalg i flermannskretser gir grunnlag for et flerpartisystem.
