Sammendrag kapittel 11: Lokale styringsorganer

GRUNNLAGET FOR LOKALSTYRET

Som vi har nevnt tidligere, er det politiske systemet i Norge organisert i tre nivåer, med 429 kommuner nederst (2012), 19 fylkeskommuner i midten og staten øverst.

Formannskapslovene (1837) slo fast at befolkningen har rett til et visst lokalt selvstyre med egne folkevalgte organer. I dag brukes både hensynet til demokrati og effektivitet for å forsvare det lokale selvstyret: Lokale politikere står både nærmere velgerne og kjenner de lokale forholdene best.

STATEN OG DET LOKALE SELVSTYRET

På den ene siden skal kommunene oppfylle lokalbefolkningens ønsker. På den annen side skal den løse oppgaver som staten pålegger den i lokalmiljøet.

Enkelte hevder at lokale organer i dag så å si er fullstendig underlagt staten og dens lover, vedtak og budsjetter. Likevel vil mange mene at det finnes et visst handlingsrom for kommunens egne politikere. 

Oppgaver på de ulike nivåer, se s. 158.

Rammene for selvstyret

I vår tid er det først og fremst overføringer fra staten og noen sentrale lover som legger rammene for det kommunale selvstyret.

Overføringer fra staten

Kommunene er avhengige av overføringer fra staten, enten som øremerkede midler eller som rammetilskudd

Lover og retningslinjer

Staten pålegger gjennom lover kommunene en del oppgaver som grunnskole, sosialhjelp m.m., men utover dette har kommunene i prinsippet fått større frihet både mht. oppgaver og organisering fra 1990-tallet fram til i dag.

Andre statlige pålegg

Stortinget pålegger kommunene å gjennomføre statlig vedtatt politikk, som store landsdekkende helse- og skolereformer.

STYRINGEN AV KOMMUNENE

Også i lokalpolitikken går det et viktig skille mellom de politiske organene og den kommunale forvaltningen, kommuneadministrasjonen. I administrasjonen har de fast ansatte fagpersonene sitt daglige arbeid f. eks. som skolesjefer, barnevernsjefer, PP-rådgivere etc.

Kommunestyre eller bystyre

Det øverste politiske organet er det folkevalgte kommunestyret, eller bystyret som det heter i bykommuner.  De folkevalgtes viktigste oppgaver er å vedta kommunens budsjett og behandle planer og forslag til større tiltak.  Kommunestyret utpeker ordfører og hovedutvalg og delegerer makt til det utøvende organet i kommunen.  Det utøvende organet som står for den daglige politiske styringen i kommunen er normalt et formannskap med representanter fra alle partier, men kommunene kan også velge en ordning med parlamentarisme. 

Formannskap, ordfører og hovedutvalg

De aller fleste kommunestyrene peker ut en firedel av medlemmene sine til å sitte i formannskapet. De møtes langt oftere enn kommunestyret. Formannskapet skal gjenspeile størrelsesforholdet mellom partiene i kommunestyret. Formannskapets oppgaver er å forberede saker for kommunestyret, gjøre vedtak i mindre saker og se til at de ansatte i administrasjonen følger opp politiske vedtak.

Kommunestyret velger ordfører. Ordføreren møter vi ofte som kommunens ansikt utad, men noen av de viktigste funksjonene er å lede møtene i kommunestyret og formannskap. Ordføreren er dessuten heltidspolitiker med god oversikt over informasjonsflyten og aktørene i det kommunale styringssystemet.

De fleste kommunestyrer har i dag overdratt både makt og tilsynsansvar til en rekke hovedutvalg. Det er politiske organer som arbeider nært med administrasjonen. Det er vanlig å ha minst fem hovedutvalg: undervisning, helse- og omsorg, kultur, teknisk sektor og samferdsel.

Alternativ: kommuneråd eller byråd

Oslo var det første eks. på at et kommunestyre/bystyre pekte ut et byråd i stedet for et formannskap. Byrådet er ikke sammensatt av alle partiene, men kan nærmest sammenliknes med en ”byregjering”: Ett eller flere partier får ansvar for å styre kommunen, omtrent slik regjeringen styrer landet. Byrådene leder hver sin avdeling av administrasjonen, slik statsrådene leder hvert sitt departement.

Men det viktigste fellestrekket er prinsippet om parlamentarisme. Byrådet er avhengig av de folkevalgtes tillit og må gå av dersom bystyret vedtar mistillit.

Begrunnelsen for å innføre byråd har vært todelt

• Det gir økt kontroll over administrasjonen fordi den blir splittet opp og ledet av hver sin byråd.
• Det gir klarere ansvarsforhold. Et byråd må hele tiden sikre seg de folkevalgtes tillit, og det blir lett å peke ut og skifte ut de ansvarlige.

Organiseringen av politiske og administrative organer i en kommune, se s. 161.

Administrasjonen (den kommunale forvaltningen)

I kommuner uten byråd er det administrasjonssjefen, eller rådmannen som er den øverste ansvarlige for administrasjonen. Han eller hun er ikke selv politikere, men er et viktig bindeledd mellom politikerne og resten av administrasjonen.

STYRINGEN AV FYLKESKOMMUNEN

Det folkevalgte organet, fylkestinget, velger en fylkesordfører, ulike utvalg og et utøvende organ - normalt et fylkesutvalg basert på formannskapsmodellen.  Fylkestinget står imidlertid fritt til i stedet å velge parlamentarisme og fylkesråd som utøvende organ.

FYLKESMANNEN - STATENS FORLENGEDE ARM

Fylkesmannen arbeider både i forhold til fylkeskommunen og de enkelte kommunene.

Fylkesmannen har følgende funksjoner:

• Føre tilsyn. Kontrollere at kommunens og fylkeskommunens virksomhet er i tråd med lover, forskrifter og sentrale politiske vedtak.
• Gi råd og støtte i gjennomføringen av sentrale vedtak i kommunene.
• Være klage-/ankeinstans for befolkningen i kommuner og fylker.

Fylkesmannen er en administrativ og ikke en politisk stilling. 

LOKALVALG

Det er kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år i Norge.

Valgdeltakelsen har vært klart synkende.

Stemmerettsreglene likner reglene ved stortingsvalg, med ett viktig unntak: Alle utenlandske statsborgere med tre års botid eller mer i Norge har stemmerett ved lokalvalg.

Partier og bygdelister

I tillegg til de ordinære partiene kan det være lokale lister, ofte kalt bygdelister. Disse listene dukker gjerne opp i forbindelse med tverrpolitiske protestbevegelser som vil fremme sitt syn.

Adgang til å endre stemmeseddelen

Ved lokalvalg er personvalget nesten like viktig som partivalget.

Velgerne har følgende muligheter til å endre på partilistene:

• Kumulering: Velgeren kan både ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg gi kandidater på   stemmeseddelen en ekstrastemme.
• Slengere: Velgeren kan ved kommunestyrevalg dessuten gi en ekstrastemme til kandidater fra andre valglister.
• Stryking: Fra og med 2011 ble det anledning til å stryke navn på partilistene.

Det viser seg at en firedel av velgerne endrer valglistene, enda flere i distriktene og blant ikke-vestlige innvandrere i Oslo.

Innvandrere og lokalvalg

Ca. ti prosent av alle stemmeberettigede ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 hadde innvandrerbakgrunn. Men valgdeltakelsen er lav blant innvandrere.

Oslo skiller seg klart ut ettersom en firedel av de stemmeberettigede hadde innvandrerbakgrunn i 2011.

TRENGER VI LOKALE FOLKEVALGTE ORGANER?

Les diskusjonen s. 164.

FOR MANGE FYLKER OG KOMMUNER?

Les debatten s. 164-165

LOKALVELFERD GJENNOM KONKURRANSE?

Les debatten s. 165

SAMETINGET 

Sametinget er både et forvaltningsorgan og et politisk organ.  Dets politiske betydning er i hovedsak å være et forum der samenes representanter kan ta opp relevante saker, diskutere og vedta uttalelser rettet mot bedrifter og myndigheter.  En rekke samiske representanter har imidlertid brukt store krefter i forsøk på å få overført reell myndighet til Sametinget, uten å lykkes. Se for øvrig s. 166-167.