DEMOKRATI - RETTEN TIL MEDBESTEMMELSE
I Norge tar vi folkestyret for gitt, men de fleste av verdens stater styres av eliter som i ulik grad bryter med demokratiske prinsipper. Bare 11 prosent av verdens befolkning bor i ”fullverdige” demokratier. Ca. 37 prosent lever i ”ufullstendige” demokratier.
Det er ennå for tidlig å si om den folkelige oppstanden i de arabiske statene vil sette ny fart i demokratiseringen i verden.
Diktatur
I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi oligarki. Når én gruppe dominerer samfunnet på denne måten, sier vi gjerne at de har politisk hegemoni. Eneherskere i slike samfunn styrer ut fra sine egne interesser og tar gjerne i bruk vold og tvang for å få viljen sin igjennom. Derfor blir lover og forfatninger ofte satt til side.
To typer diktaturer:
Demokrati
Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre. Demokratiske styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender.
To hovedtyper av demokrati:
Vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske. Pluralisme er på mange måter det motsatte av ensretting. Et pluralistisk demokrati kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner.
REPRESENTATIVT DEMOKRATI I PRAKSIS - NOEN MINSTEKRAV
Ifølge den amerikanske professoren Robert Dahl er demokratiet det politiske systemet som oppfyller følgende krav:
ULIKE SYN PÅ FOLKESTYRETS INNHOLD
Robert Dahls krav til folkestyre er i dag anerkjent både av FN og de fleste demokratiske stater.
Men mange har kritisert Dahl for å sette den liberale, vestlige demokratiformen opp som et ideal som skal gjelde for alle.
Deltakerdemokrati
Tilhengerne av deltakerdemokrati hevder at den representative styreformen kan føre til at velgerne blir for passive. Dett er uheldig fordi politisk deltakelse har en verdi i seg selv, ikke minst politisk sosialisering.
Konkurransedemokrati
Tilhengerne av konkurransedemokratiet krever langt mindre av befolkningen. De hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å velge mellom konkurrerende eliter (partier) og eventuelt skifte dem ut ved neste valg. Etter deres oppfatning har ikke folk kapasitet eller kunnskap til å sette seg inn i kompliserte samfunnsproblemer.
Andre syn på det representative demokratiet
Det representative demokratiet er for mange preget av motsetninger og maktkamp mellom elitene. En finner ikke fram til løsninger som er gode for hele samfunnet på lang sikt. Det hevder tilhengerne av dialogdemokratiet. De er ikke imot representativt demokrati, men kritiserer ofte dagens demokratiske systemer for å legge for mye vekt på elitenes kortsiktige interesser, som det å vinne neste valg. Demokratiets kjerne er mye mer enn å kjempe om velgere. En må arbeide for å finne fram til gode argumenter som legger grunnlaget for enighet og kompromiss, hevder de.
Sosialister og andre innenfor en mer kritisk tradisjon hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir folket en falsk følelse av å styre. I virkeligheten er det bare de rikeste og mektigste som tjener på denne styreformen. Dagens demokrati er med å opprettholde den urettferdige fordelingen av goder i det markedsøkonomiske systemet, påstår de.
Folkets vilje?
Mange har pekt på at demokratiske prosedyrer som klarlegger flertallets vilje, også får fram folkets vilje. Men finnes det er en slik ”folkevilje”?
Noen hevder at den ikke eksisterer og viser til at ”folket” ikke er en entydig størrelse. Dessuten lar det seg vanskelig gjøre å snakke om folkeviljen når velgerne deler seg i nesten to like store leirer, som i folkeavstemningene om EF/EU i 1972 og 1994.