Politikk og makt - versjon 2

Sammendrag kapittel 4: Demokrati

DEMOKRATI - RETTEN TIL MEDBESTEMMELSE

I Norge tar vi folkestyret for gitt, men de fleste av verdens stater styres av eliter som i ulik grad bryter med demokratiske prinsipper. Bare 11 prosent av verdens befolkning bor i ”fullverdige” demokratier. Ca. 37 prosent lever i ”ufullstendige” demokratier.

Det er ennå for tidlig å si om den folkelige oppstanden i de arabiske statene vil sette ny fart i demokratiseringen i verden.

Diktatur

I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi oligarki. Når én gruppe dominerer samfunnet på denne måten, sier vi gjerne at de har politisk hegemoni. Eneherskere i slike samfunn styrer ut fra sine egne  interesser og tar gjerne i bruk vold og tvang for å få viljen sin igjennom. Derfor blir lover og forfatninger ofte satt til side.

To typer diktaturer:

  1. I et totalitært diktatur har lederne total makt over samfunnet. Skillet mellom det offentlige og det private er brutt ned, og statens mening blir tvunget på borgerne gjennom sensur, propaganda og forfølgelse av politiske avvikere.
  2. I et autoritært diktatur lar man til en viss grad tankene og privatlivet til folk være i fred, men slår brutalt ned på åpen kritikk av staten og lederne.

Demokrati

Demokrati er en gammel gresk betegnelse for folkestyre. Demokratiske styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender.

To hovedtyper av demokrati:

  1. Direkte demokrati: Folket selv stemmer over politiske forslag, slik borgerne gjorde i oldtidens Aten. Vår tids folkeavstemninger minner om denne typen demokrati.
  2. Indirekte demokrati, også kalt representativt demokrati: Folket velger ut en gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av innbyggerne. Den norske styreformen i dag bygger på dette prinsippet.

Vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske. Pluralisme er på mange måter det motsatte av ensretting. Et pluralistisk demokrati kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner.

REPRESENTATIVT DEMOKRATI I PRAKSIS - NOEN MINSTEKRAV

Ifølge den amerikanske professoren Robert Dahl er demokratiet det politiske systemet som oppfyller følgende krav:

  1. Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle. Samfunnet må slippe til et mangfold av meninger for å motvirke fåmannsstyre og sikre at velgerne har mange alternativer når de skal stemme.
  2. Mangfold av informasjonskilder.
  3. Fri konkurranse om stemmene
  4. Frie og rettferdige valg.
  5. Folkevalgt innflytelse. En må ha ordninger som sikrer at valgene faktisk får følger for politikken som blir ført.

ULIKE SYN PÅ FOLKESTYRETS INNHOLD

Robert Dahls krav til folkestyre er i dag anerkjent både av FN og de fleste demokratiske stater.

Men mange har kritisert Dahl for å sette den liberale, vestlige demokratiformen opp som et ideal som skal gjelde for alle.

Deltakerdemokrati

Tilhengerne av deltakerdemokrati hevder at den representative styreformen kan føre til at velgerne blir for passive. Dett er uheldig fordi politisk deltakelse har en verdi i seg selv, ikke minst politisk sosialisering.

Konkurransedemokrati

Tilhengerne av konkurransedemokratiet krever langt mindre av befolkningen. De hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å velge mellom konkurrerende eliter (partier) og eventuelt skifte dem ut ved neste valg. Etter deres oppfatning har ikke folk kapasitet eller kunnskap til å sette seg inn i kompliserte samfunnsproblemer.

Andre syn på det representative demokratiet

Det representative demokratiet er for mange preget av motsetninger og maktkamp mellom elitene. En finner ikke fram til løsninger som er gode for hele samfunnet på lang sikt. Det hevder tilhengerne av dialogdemokratiet. De er ikke imot representativt demokrati, men kritiserer ofte dagens demokratiske systemer for å legge for mye vekt på elitenes kortsiktige interesser, som det å vinne neste valg. Demokratiets kjerne er mye mer enn å kjempe om velgere. En må arbeide for å finne fram til gode argumenter som legger grunnlaget for enighet og kompromiss, hevder de.

Sosialister og andre innenfor en mer kritisk tradisjon hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir folket en falsk følelse av å styre. I virkeligheten er det bare de rikeste og mektigste som tjener på denne styreformen. Dagens demokrati er med å opprettholde den urettferdige fordelingen av goder i det markedsøkonomiske systemet, påstår de.

Folkets vilje?

Mange har pekt på at demokratiske prosedyrer som klarlegger flertallets vilje, også får fram folkets vilje. Men finnes det er en slik ”folkevilje”?

Noen hevder at den ikke eksisterer og viser til at ”folket” ikke er en entydig størrelse. Dessuten lar det seg vanskelig gjøre å snakke om folkeviljen når velgerne deler seg i nesten to like store leirer, som i folkeavstemningene om EF/EU i 1972 og 1994.

 

Cappelen Damm
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider