«Det kinesiske oljeselskapet Sinopec inngikk søndag kveld en større avtale om utvinning av olje i Iran», het det i en avisartikkel for noen år siden. Artikkelen fortsatte med å fortelle at sørvest i Iran skulle kineserne utvikle et oljefelt som kunne inneholde over 3 milliarder fat råolje. I tillegg skulle Kina hvert år kjøpe 10 millioner tonn flytende naturgass av Iran i 25 år framover. Alt var klart for et nytt kapittel i det stadig tettere samarbeidet mellom de to autoritære statene Kina og Iran. Kina utvikler og kjøper iransk olje og gass. Iran kjøper kinesiske våpen og industrivarer.
Den korte nyhetsmeldingen peker mot viktige utfordringer som verdens stater står overfor. Energimangel fører til stadig tettere og mer langsiktig samarbeid mellom stater som vil kjøpe og stater som kan selge olje og gass. Handelen med energivarer blir mer og mer koblet til utenrikspolitikken, ikke minst sikkerhetspolitikken. Kina og Iran har begge, på ulike måter, utfordret USAs maktstilling i verden. Et tettere forhold mellom dem er trolig noe av det siste USA ønsker.
I dette kapitlet skal vi først se på hvilken rolle fossilt brensel, særlig olje og gass, spiller i det internasjonale samfunnet.