Kapittel 30: Menneskerettighetenes drivkrefter

En novemberdag i 1995 ble den nigerianske forfatteren Ken Saro-Wiwa henrettet av myndighetene i landet. Det var straffen for hans årelange arbeid for menneskerettigheter og miljø blant ogonifolket i det oljerike Nigerdeltaet. Saro-Wiwa og medarbeiderne hans rettet sin kritikk både mot myndighetene og oljeselskapet Shell, som de mente stjal ressursene fra dem som eide dem og trengte dem. Dessuten ødela Shell livsgrunnlaget for lokale bønder ved å rasere store skogområder og forurense jordsmonnet. Statlige sikkerhetsstyrker opptrådte med en voldsom brutalitet mot kritikere og aksjonister, som Saro-Wiwa og grasrotorganisasjonen hans. Shell fikk stor internasjonal kritikk da det ble avdekket at de hadde vært med på å skaffe det nigerianske politiet nye effektive våpen. Saro-Wiwas død bidro til å rette søkelyset mot internasjonale selskaper og hvordan de kan og bør spille en viktig rolle i arbeidet med å styrke menneskerettighetene.

I dette kapitlet ser vi på hvem og hva som kan styrke det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Viktige drivkrefter i tillegg til statene kan være medier, bedrifter og ikke-statlige organisasjoner. Vi ser på framskritt og utfordringer i Sierra Leone og i Norge.