Tortur er ekstrem krenkelse av et menneske, enten det er slag og spark, elektrisk støt mot følsomme deler av kroppen, nestendrukning, nektelse av søvn eller fullstendig isolasjon over lang tid.
Ifølge Amnesty International foregår det tortur i omtrent halvparten av alle verdens stater, og tortur er mer eller mindre akseptert av myndighetene i omtrent hvert tredje land i verden. Brutal fangebehandling blir avdekket ikke bare i små, fattige diktaturer, men i stormakter med svært ulike politiske systemer, som USA og Kina. Selv Norge blir jevnlig beskyldt for å bryte internasjonale regler for tortur på grunn av omfanget av langvarig varetektsfengsling og bruk av glattcelle.
Rundt ¾ av verdens stater har forpliktet seg til å følge ulike konvensjoner som forbyr tortur. Alle europeiske stater er bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens forbud mot tortur.
Tortur er altså forbudt, men forekommer likevel. For å forstå dette skal vi se nærmere på de internasjonale systemene som skal ivareta normene om menneskerettigheter og menneskeverd, deriblant forbudet mot tortur.