Etter mange års planlegging vedtok regjeringen i 2010 at det skulle legges høyspentkabler i spenn over Hardangerfjorden for å sikre strømtilførselen til Bergen. Lokalbefolkningen i Hardanger reiste seg til kamp. De mente kablene ville ødelegge naturen, en natur som ikke bare er de nærmeste omgivelsene deres, men en del av det norske, uberørte fjordlandskapet som Norge er kjent for over hele verden.
Mediene grep saken. De omtalte snart høyspentkablene som «monstermaster». Ungdom i lokalmiljøet ofret fritiden til planlegging og gjennomføring av aksjoner og kampanjer – og de visste hvor viktig det var å trekke inn massemediene. Fjernsynet viste bilder av ungdom i bunad som ble løftet vekk fra anleggsveiene av politiet. Presset mot regjeringen økte, og til slutt gikk de med på å stoppe prosessen og lovet nye utredninger. Men aksjonistene jublet ikke lenge. Også etter nye vurderinger mente regjeringen at den beste og billigste måten å sikre stabil strømforsyning til Bergen på var høyspentkabler i luftspenn over Hardangerfjorden.
Synnøve Kvamme, den gang 20 år gammel, ledet Hardangeraksjonen mot utbygging av høyspentkabler. Hun mente saken også handlet om lokalbefolkningens rett til å bestemme og verne om de nærmeste omgivelsene sine. «Jeg kjemper bare for det jeg tror på. Det som begynte som en kamp for naturvernet, ble en kamp for demokratiet», sa hun til en journalist.
I dette kapitlet ser vi på hvordan aksjoner kan fungere som en påvirkningskanal i det norske demokratiet.