Øyvind Østerud la fram Makt- og demokratiutredningens rapport i august 2003. I forbindelse med utredningen ble det utgitt flere titalls bøker og faglige artikler og over 70 rapporter, alle om maktforhold i Norge.
Foto: Stein J. Bjørge / NTBscanpix
Kapittel 16: Mangfold og medborgerskap
«Stemmeseddelens politiske kjøpekraft er svekket!» hevdet lederen for Makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, da han la fram forskernes sluttrapport i august 2003. Han mente at velgerne fikk mindre igjen for å stemme ved valg enn tidligere. Det tradisjonelle, representative demokratiet var, etter hans mening, svekket i alle ledd. «Folkestyret forvitrer», advarte han. Han viste til at andre former for politisk påvirkning enn valg var i ferd med å infiltrere den politiske styringskjeden.
Vårt representative demokrati kjennetegnes av prinsippet om politisk likeverd: Alle skal ha like store muligheter til å påvirke. Valgkanalen står i en særstilling ettersom alle formelt sett har samme stemmerett, uavhengig av status, økonomi, bosted osv.
I dette kapitlet undersøker vi hva som er igjen av prinsippet om at alle i vårt samfunn skal være likestilte medborgere med likeverdige påvirkningsmuligheter. Er det norske demokratiet like åpent for alle? Og hva skjer med makten til de folkevalgte? Stortinget er under press fra mange kanter, og mange spør om det er i stand til å fylle rollen som demokratiets øverste instans i det norske demokratiet.
