Amerikanske militærhelikoptre bryter plutselig stillheten i den lille byen Abbottabad i Pakistan. De lander ved et hus på en slette, og tungt utrustede marinejegere stormer ut. Noen minutter senere er terrorlederen Osama bin Laden drept. Datoen er 1. mai 2011.
I ti år hadde USA vært på jakt etter mannen som ble holdt ansvarlig for terrorangrepet på New York og Washington 11. september 2001.
I dagene etter aksjonen antydet USAs myndigheter at deler av den politiske og militære ledelsen i Pakistan hadde vært med på å holde bin Laden skjult. Huset til terrorlederen lå i en garnisonsby full av militært personell. Men Pakistans myndigheter nektet ethvert kjennskap til bin Ladens tilholdssted. Og de protesterte mot at USA hadde iverksatt en militær aksjon og likvidering på deres jord uten å innhente tillatelse. Pakistan hadde i mange år vært USAs nære allierte i kampen mot internasjonal terror. Nå samlet folk seg igjen i gatene med antiamerikanske slagord.
Eksemplet ovenfor viser at den internasjonale arenaen er full av spenninger og usikkerhet – og at det ofte mangler klare spilleregler som alle respekterer. Men selv om motsetningene lever i og mellom statene, har statene aldri samarbeidet så tett om så mange temaer siden annen verdenskrig. Etter 1945 har det ikke vært nye ødeleggende kriger mellom verdens stormakter.
I dette kapitlet ser vi nærmere på viktige trekk ved det internasjonale samfunnet av stater, det internasjonale systemet.