I 2007 plantet Russland et flagg 2400 meter under havoverflaten på Nordpolen for å understreke deres krav på havområdene rundt Arktis.
Foto: Reuters / NTBscanpix
Kapittel 18: Statenes utenrikspolitikk
Den russiske ubåten var på vei mot Nordpolen en augustdag i 2007. Oppdraget var å plante et russisk flagg på havbunnen ved polpunktet. Noen dager senere var bildet av det russiske undervannsflagget spredt verden over. Det vakte både latter og uro. Hva i all verden ville russerne oppnå med dette opptrinnet under vann? spurte mange.
Myndighetene i Canada, Norge, Danmark og USA var derimot ikke i tvil om hva dette betydde. Disse landene har lenge hatt interesser i polområdene. Russernes «flaggheising» var for dem et uttrykk for russernes nye vilje til å gjøre krav på ressursene i havet ved Nordpolen. Beregninger har vist at rundt en firedel av verdens uoppdagede olje- og gassressurser kan ligge i dette havområdet. Om den globale oppvarmingen gjør Nordpolen isfri, er alt duket for en voldsom internasjonal dragkamp om disse ressursene.
Russernes flaggmarkering under vann var et uvanlig virkemiddel, men var samtidig en slående markering av landets utenrikspolitiske mål i nord. Russland ønsket å vise at de både har vilje og makt til å oppnå det de vil. Andre stater rundt Nordpolen, for eksempel Island, har ikke de samme mulighetene til å delta i kampen om goder på den internasjonale arenaen.
I dette kapitlet skal vi bli bedre kjent med hvilke mål statene har, og hvilke ressurser og virkemidler de har til rådighet for å nå disse målene.
