«Demokrati oppstår når en tilstreber frihet og likhet for alle borgere,» sa den greske filosofen Aristoteles på 300-tallet f.Kr. Han er kjent som den første som systematisk sammenliknet ulike politiske systemer i jakten på den beste styreformen.
Også i vår tid sammenlikner en styreformer. Vi har tidligere omtalt grunnleggende forskjeller mellom demokratiske og autoritære stater (kapittel 4). Nedenfor skal vi legge hovedvekten på de demokratiske statene og se at det kan være store forskjeller i folkestyret fra stat til stat.
Selv om folkestyret kan være organisert på ulike måter, har alle demokratiske stater noen viktige felles grunnverdier, som folkesuverenitet og menneskerettigheter. De har også en eller annen form for maktfordeling, med et folkevalgt organ som avgjør statsbudsjett og lovendringer. Det folkevalgte organet i et land kalles enten parlament, etter britisk mønster, eller nasjonalforsamling, etter fransk mønster. De har ofte nasjonale navn, som Riksdagen, Dumaen, Folketinget, Kongressen, Knesset, Forbundsdagen – eller Stortinget. Men som vi skal se, varierer det folkevalgte organets faktiske innflytelse svært mye mellom landene.
I dette kapitlet omtaler vi viktige forskjeller mellom moderne demokratiske stater.