«Dette er utrolig klønete håndtert. Dette er ikke drøftinger. Det er et diktat!» Lederen for LO, den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, brukte sterke ord mot regjeringen. Også NHO, som representerer arbeidsgiverne, var rystet. Hva skyldtes denne voldsomme og samstemte reaksjonen hos de store organisasjonene i arbeidslivet en høstdag i 2006?
Regjeringen ønsket å gjøre noe med statens høye utgifter til sykelønn. Det skulle spares 2,5 milliarder kroner ved å la arbeidsgiverne betale mer av lønnen til dem som ble sykmeldt i lang tid. LO fryktet at dette ville føre til at bedriftene ikke lenger ville våge å ansette folk som hadde høy risiko for sykefravær. LO truet med storstreik. NHO ville på sin side unngå økte utgifter for bedriftene, og avlyste møter med regjeringen.
«Maktarroganse», «egenrådighet» og «udemokratisk» var merkelapper organisasjonene brukte om regjeringens handlemåte. Den hadde presentert et viktig tiltak som de store organisasjonene ikke hadde fått være med på å utforme. Regjeringspartiene raste nedover på meningsmålingene. Etter få dager var regjeringen nødt til å gi seg. Den ville ikke lenger tvinge igjennom forslaget sitt, men inviterte organisasjonene til å delta i et utvalg som skulle vurdere forskjellige alternativer.
I dette kapitlet ser vi på hvordan organisasjonene kan påvirke offentlig politikk.