Høsten 2009 tok den daværende lederen av Venstre, Lars Sponheim, Aftenpostens Internett-test for å finne ut hvilket parti han burde stemme på. Resultatet viste at han var 75 prosent venstrevelger.
Foto: Dag W. Grundseth / NTBscanpix
Kapittel 7: Velgermakt
I valgene etter tusenårsskiftet har ulike former for valgomater og tester på Internett fått stor oppmerksomhet. Mange, ikke minst unge mennesker, har brukt disse testene for å finne ut hvilket parti de står nærmest, men en del har nok fått seg noen overraskelser. Kanskje kom de ut med et parti som de trodde var helt uaktuelt, eller resultatet varierte med hvilket nettsted de tok testen på.
Valgforskere har avdekket at nær 40 prosent av velgerne hadde tatt en slik test i forkant av stortingsvalget i 2009, og at ¼ av dem mente testen hadde en viss betydning for partivalget deres.
Suksessen til valgomatene kan være et uttrykk for at dagens velgere er usikre og vinglete. Men valgundersøkelser tyder på at velgernes grunnleggende politiske holdninger er svært stabile. Når de bytter parti, går de oftest til partier som likner det de stemte på sist. Hvilket parti en til slutt ender på, kan være påvirket av en rekke forhold, som tv-debatter og engasjement i enkeltsaker – og kanskje også tester på Internett.
I dette kapitlet ser vi på hva som former velgernes partivalg. Vi tar også for oss hvordan velgerne ved å stemme er med på å bestemme sammensetningen av Stortinget.
