«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Slik står det i første artikkel i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som ble vedtatt av FNs generalforsamling en førjulsdag i 1948. Eleanor Roosevelt, enken etter USAs president Franklin D. Roosevelt, var med på å legge fram erklæringen. Hun ga uttrykk for at den markerte terskelen til en ny fase i menneskehetens historie. Eleanor Roosevelt hadde i mange år arbeidet mot rasismen i USA og diktaturenes framvekst i Europa, og var som andre rystet over massemyrderiene i nazistenes konsentrasjonsleirer under annen verdenskrig.
Historien er full av eksempler på at herskere utøver brutal og vilkårlig voldsmakt mot deler av sin egen befolkning – eller tar fra dem viktige friheter og livsmuligheter. Verdenserklæringen var det første internasjonale samarbeidet om normer som skulle regulere statens maktbruk og legge til rette for gode livsvilkår for alle.
I dette kapitlet skal vi se hva som kjennetegner moderne internasjonale normer om menneskerettigheter. Utviklingen av internasjonale bindende avtaler i tiden etter 1948 kommer vi tilbake til i kapittel 21.