Byråkratiet
Den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920) var særlig opptatt av byråkrati og makt som sosiale fenomener. I seks punkter (se kilde) presenterte han det han mente var de idealtypiske trekk ved et byråkrati – slik det ideelt sett burde være.
Oppgave
1. Hva betyr ordet byråkrati og hvordan brukes det?
2. Gå igjennom punktene nedenfor og drøft hva de betyr og hvorfor de er viktige.
3. Vurder i hvilken grad byråkratiet i Norge tilfredsstiller kriteriene nedenfor.
4. Sjekk partienes programmer (du kan bruke lenka under) og finn ut hvordan begrepet ”byråkrati” brukes.
5. Finn ut om det er noen sammenheng mellom politisk ideologi og måten ordet brukes på.
6. Drøft hva årsakene kan være til at ordet blir brukt slik i partiprogrammene og ellers i samfunnet.
Kilde
Idealtypiske trekk ved et byråkrati (Weber)
1. Legale autoritetsrelasjoner som innebærer faste kompetanseområder for tjenestemennene.
2. Forvaltningen har faste og entydige over- og underordningsforhold – den er bygd opp som et hierarki. Det finnes en øverste autoritet og makten stråler nedover fra denne toppen av hierarkiet i en kommandokjede.
3. Saksbehandlinga er skriftlig og innenfor bestemte kontor – noe som innebærer et skille mellom en privat og en offentlig sfære.
4. Tjenestemennene er teoretisk skolerte, dvs. at de har høyere formell utdanning, og dette er den viktigste kvalifikasjonen for å bli ansatt.
5. Tjenestemennene er ansatte i heldagsstillinger og har stillinger i byråkratiet som livskarriere.
6. Lojaliteter, plikter og rettigheter er knytta – ikke til bestemte personer – men til abstrakte regler og prinsipper, noe som gjør byråkratiet egna til å sette verdier som likebehandling og rettssikkerhet høyt.
